Utdrag fra boken

Minner

Han leter i branntomta, måker bort sot og aske. Nå har han ikke flere sukk igjen inne i seg. Det suget han kjenner, er noe mer enn sorgen over alt han har mistet. Noe annet er kommet i stedet: Trassen og arbeidslysten, gleden over å være tilbake. Han er hjemme igjen. Han føler seg med ett så sterk. Nå vil han ordne opp i branntomta. Han vil prøve å finne det som er igjen og kan brukes. Der komfyren har stått, finner han den gamle kopperkjelen. Sotet og stygg er den, men den kan nok pusses. Kanskje kan den brukes. Bak øyelokkene ser han  mor si på det gamle kjøkkenet. Hun snurrer på kaffekverna og slår vann i kjelen. Inne i stua ser han den fine kakkelovnen. Bestefar sitter ved skrivebordet. Han leser i ei bok mens han stopper pipa si. Bak han er det en hel vegg full av bøker. I hjørnet ved vinduet  står det store, runde bordet med bestemors broderte duk på. Kaffekoppene står klar. Han kjenner lukta og snuser ut i lufta.

   Plutselig våkner han av tankene sine. Her er ingen kaffelukt. Det lukter sot og aske. Han tørker den verste asken av kjelen og rusler oppover til teltet med den. Hvor er kaffekverna og alt det andre som var i huset? Bokhylla med alle bøkene? Sølvtøyet? Alt skjedde så fort, da familien måtte forlate huset. Hvor blei det av alt sammen? Han tenker. Så husker han. Borte på jordet har han gravd ned noen tønner. De pakket alle dukene og noe av sengklærne i tønner og bar dit borte. Noe sølvtøy og andre verdisaker gravde de også ned der. Han tar med seg spaden og rusler bortover jordet.  På potetlandet stopper han. Var det ikke her han grov ned pistolen sin? Han svinser rundt i den svarte jorda. Graver litt her og der. Så finner han den. Nå står han med den i handa. Den er full av moll og skitt. Han tørker det verste av på graset. Han har aldri brukt pistolen. Den har aldri vært ladd. Men han måtte ha en pistol som sikkerhet, hvis  noe skulle skje, siden banken var i huset. Han hadde den liggende i nattbordskuffa si, enda han visste at det ikke var lov å oppbevare våpen. Men han ville beholde  den i det lengste. Han husker godt den dagen det blei for farlig. Midt under potetopptakinga blei det rassia. Tyskerne undersøkte både i hus og fjøs. De hadde hørt at noen i bygda hadde våpen. Han fikk øye på dem da de var på tur oppover veien mot oss. Da fikk han det travelt. Tok ei bøtte nypoteter med seg inn i huset. På tur ut møtte han soldatene. Han pekte ned i bøtta. Der lå det kaffekopper. Underst i bøtta, godt skjult under koppene kunne det være mat. Men det var det ikke. Soldatene stoppet han.